Boergeiter i Norge Hvorfor er n

Boergeiter i Norge

Hvorfor er norske geiteavlere medlemmer av BiD?
Jo, her hjemme i Norge finnes det ikke rett mange kjøttgeit-avlere, og langt færre med Boergeit. Det finnes raselag for Kashmirgeit og
Mohair-geit, og for snart 2 år siden ble NorBoer dannet, for å organisere oss som avler på Boeren. Så for oss var det naturlig å være medlemmer i BiD, for å knytte kontakter, holde seg oppdatert og sist, men ikke minst, bli kjent med mange hyggelige dansker!

Hvem er så vi?
Vi er Tomas og Kjell, begge oppvokst med interesse for folk, dyr og natur.
Tomas fra Lørenskog med 10 år i 4H og 5-årig landbruksutdannelse bak seg og Kjell vokst opp på gård i Sørum med erfaring fra serviceyrker og støttekontaktarbeid. Tomas arbeider i SFO og Kjell arbeider med tilrettelegging for arbeidssøkere. Sammen med Tomas’ foreldre, Bodil og
Harald, kjøpte vi i 2002 Glittre gård i Hakadal.

Hva har vi?
Gården er på 360 dekar, hvorav ¼ er bortleid. På den resterende jorda
dyrker vi fôr og har beite for dyra på gården: Boergeit, frilandssvin,
gjess, kalkuner, høns og kaniner.

Hvorfor Boergeit?
Helt siden vi i 1996 fant ut at vi skulle holde sammen, har husdyr vært en samlende interesse. Vi startet med høns og kalkuner mens vi fremdeles bodde i en blokkleilighet. En venninne hadde ledig plass i en låve, og vi kunne ha både høns og kalkuner hos henne. Fjærfehobbyen utviklet seg, og vi solgte etter hvert nokså godt av kyllinger til folk som ønsket seg havehøns. Men etter flere utbrudd av sykdommer, til sist med salmonella, fant vi ut at vi skulle fokusere på noe annet, mer stabilt.

I 2000 fikk vi våre første geiter, en dverggeit med kid, som en av gavene til vår partnerskapsfest. Vi fant straks ut at geiter var noe for oss, og kjøpte et par til, og en bukk. Nå finnes det ikke mange registrerte dverggeiter i Norge, og derfor er det vanskelig å kunne avle på disse og samtidig vite hva man gjør. Når vi så i 2005 måtte slå i hjel alle hønsene var det ikke vanskelig for oss å bestemme seg for å satse på Boergeiter.

Vi fikk raskt kontakt med Tessa og Ejgil Hedegaard, og i september importerte vi 16 geiter og 1 bukk. Siden har vi kunnet skaffe
bukkemateriale her hjemme, og nå har vi en besetning som teller 45 voksne geiter, 24 gimmer fra i fjor, 3 bukker, og 84 kid. Av kiddene er 34 geiter og 50 bukker. Fremdeles er det 3 geiter som skal læmme, så vi ender vel på omtrent 90 kid i år.

Vi har godt med gress her på gården, og i vinter har vi kun foret med høy, ensilasje og mineralblokk. Vi begynte så med e-vitamintilskudd og litt kraftfor ca 1 måned før de skulle føde. Vi har lagt læmmingen til påsken, for da har vi mulighet til å være hjemme og hjelpe til. Og det har vært riktig mange store kid i år, et gjennomsnitt på 3,8 kg i fødselsvekt.

Det ser ut til at dyrene trives godt med denne forplanen, vi kunne kanskje porsjonert høyet noe for å unngå de aller største og feteste kiddene, men så er det enkelt og hyggelig at geitene alltid har for tilgjengelig.

Vi har nå kommet opp i den besetningsstørrelsen som fjøset vårt kan romme, vi tenker at vi selv trenger ca 10 gimmere årlig til å forbedre vår egen besetning, og så noen bukker av de beste. Resten legger vi ut for salg, og det er foreløpig et riktig godt livdyrmarked her omkring. Bluetounge rykker stadig nærmere, men vi er så langt utenfor restriksjonssonen.

Slaktedyrene blir slaktet på et lite privat slakteri, hvor dyrevelferd er sterkt i fokus. Vi selger så kjøttet hovedsakelig som hele eller halve
dyr, ferdig partert. Vi har i år satt i gang arbeidet med å lage gårdsbutikk, og har planlagt åpning av denne i høst. Vi går spennende
tider i møte!

Takk til all inspirasjon og gode og nyttige tips vi har fått fra BiD.
Håper vi sees!